Kvinner i Bibelen
av Ingrid Greta Lauvås

"Rebekka, mor til tvillinger"

av Ingrid Greta Lauvås

Rebekka var svigerdatter til Abraham. Det står om henne i bare tre kapitler i første mosebok, men de kapitlene forteller så mye at vi ikke har tid til å lære alt om henne i dag. Vi skal bare se på hennes graviditet med tvillinger, og hennes rolle som mamma.

Gud hadde lovet Abraham at han skulle bli et stort og mektig folk. Men Sara, hans kone, var steril. Og Rebekka, hans svigerdatter, var også steril (!) Det er så veldig rart synes jeg, det var virkelig en trosprøve for denne familien. Hvordan kunne Gud tillate 20 år med sterilitet i en familie med et slikt konkret løfte om å få mange barn?!

Ta gjerne fram Bibelen din, og les denne fantastiske historien. Vi begynner i 1 Mosebok 25:20-21

«v.20 Og Isak var førti år gammel da han tok til kone Rebekka, datter til arameeren Betuel fra Mesopotamia, søster til arameeren Laban.
v.21 Isak ba til Herren for sin kone, for hun var barnløs. Og Herren bønnhørte ham. Hans kone Rebekka ble med barn.

Rebekka var heldig, hun hadde en mann som ba for henne. Isak kom faktisk fra sitt bønnested den dagen de møttes for første gang (1.M 24:63). Og nå, når de ikke kunne få barn gikk han til Herren og ba om et under. Han gikk ikke til en tjenestepike for å gjøre henne gravid, slik hans far Abraham hadde gjort. Isak er et forbilde her, at det er så viktig å ikke gjenta forrige generasjons feil.

Både Isak og Rebekka var bønnemennesker, det er tydelig i hele historien om dem. Men selv om Gud hadde lovet Abraham og Isak at løftet skulle oppfylles, at de skulle bli en stor familie, måtte de be!

Vi tenker at hvis det er Guds vilje så vil ting skje automatisk. Og ja, noen ganger dekker Gud våre behov før vi har bedt, Jesaja 65,24. "Før de roper, skal jeg svare, ennå mens de taler, vil jeg høre.”"

Men det er viktig å leve i bønn, bringe alle ting fram for Ham i bønn (Efeserne 6,18). Det er ikke fordi bønnene er "magiske formularer", men et aktivt bønneliv viser også at du ønsker at Hans vilje skal skje i ditt liv.

Vi har mange løfter som ikke har nådd oss enda, det kan finnes sperrer som vi ikke engang er klar over. Gjennom bønn og samfunn med Jesus åpner vi oss for strømmer av velsignelser! Og i bønn kan Gud peke på ting i vårt liv som vi må rydde opp i, for at det vi ber om skal bli oppfylt.

Det står i Ordspråkene 28,9 "Når noen vender øret bort og ikke vil høre på rettledningen, da er selv hans bønn en styggedom.”" Så hvis jeg ikke vil gjøre noe med det Gud påpeker, vil det være unyttig å fortsette å be over dette, det vil fortsette å være noe som sperrer så svaret ikke kan komme.

Når jeg og min mann har et behov eller begynner å planlegge noe konkret som vi vil skal skje i vårt liv, da er det naturlig for oss å be over dette og være forventningsfulle og spente på hvordan Gud vil hjelpe oss.

Rebekka ble gravid, Gud svarte deres bønn. Vi leser videre 1 Mosebok 25:22-24

v.22 Men barna støtte mot hverandre i hennes liv. Da sa hun: Er det slik med meg? Hva skal så det bety? Og hun gikk for å spørre Herren.
v.23 Og Herren sa til henne: I ditt liv er det to folk, og fra ditt morsliv skal to folkeslag skille seg at. Det ene folket skal være sterkere enn det andre, og den eldste skal tjene den yngste.
v.24 Da nå hennes tid var kommet og hun skulle føde, se, da var det tvillinger i hennes liv.

Rebekka gikk igjennom et merkelig svangerskap. Hun ventet tvillinger, men det visste hun ikke. Og hun kjente at noe ikke var helt normalt, det var veldig urolig inni henne. Og da gikk hun, som hun pleide å gjøre når hun lurte på noe, og spurte Herren.

Gud svarte at to folkeslag vokste inni henne. Og at de skulle krige og være fiender. (Jakob=Israel, Esau=edomittene). Det var ikke lett for Rebekka å forstå svaret hun fikk fra Herren, men hun ville selvfølgelig skjønne det bedre etter fødselen.

Hvis du er bekymret, gå til Herren med det. Og her lærer vi at hvis du også er gravid og noe er galt, be over ditt svangerskap.

Vi opplever kamp inni oss til enhver tid. Også når vi ikke er gravide. Vi bekymrer oss, vi har uro og lurer på hva det er som foregår. Hvorfor vente med å spørre Gud?
Det er også vanskelig å forstå ting mens de pågår, men når tiden er "moden" kommer Gud til å åpenbare for deg hva som skulle "fødes" ut av den situasjonen.

I denne historien ser vi også tydelig at barn i mors liv allerede har en hensikt i Guds Plan. Når tvillingene til Rebekka var i magen, visste Gud hvem de var og hva de skulle bli!!

Babyer blir født med stor motivasjon til å leve og lære. Små barn kan ikke svare på avanserte spørsmål som -hva ønsker du deg i fremtiden? De bare lever hver dag for å oppleve livet, og lære seg ting gjennom lek og rutiner.

Men større unger og tenåringer trenger at vi motiverer dem og snakker med dem og stiller spørsmål om hvordan de har det og hva de vil gjøre.

Når små barn gråter er det lett å finne ut hva som er årsaken. Det kan være sult, trøtthet, trass, sykdom eller en skummel drøm om natten. Men hvis en tenåring/ungdom sitter på rommet sitt og griner, er det ikke sult eller trass. Da må vi finne ut hva som foregår, og være med på å finne en løsning så fort som mulig for den ungdommen. 

Be sammen! Det gir faktisk barna en utrolig lettelse og avspenning at vi ber for dem og sammen med dem. Livet handler om å løse problemer og når vi ikke vet hva vi skal gjøre med en gang, så er det en lettelse for dem at vi i hvert fall har startet med å legge problemet i Guds hånd.

1 Mosebok 25:25-27

v.25 Den første som kom fram, var rød, og lodden som en kappe over hele kroppen. Og de kalte ham Esau.
v.26 Deretter kom broren hans fram. Hånden hans holdt fast i Esaus hæl, og de kalte ham Jakob*. Isak var seksti år gammel da de ble født.
v.27 Da guttene vokste opp, ble Esau en dyktig jeger, en mann som levde ute i marken. Men Jakob var en stillferdig mann som holdt seg ved teltene.

Tvillingene Esau og Jacob var forskjellige, som natt og dag! Esau var eldst, rødhåret og hårete. Det var vakkert i den kulturen med mye hår på kroppen. Esau representerer det forfengelige og selvopptatte. Han var også jaktmann/jeger og likte seg ute i naturen.

Jacob var ikke hårete som sin bror, og han likte matlaging og var hjemmekjær. Han holdt seg for det meste på kjøkkenes med sin mor, Rebekka. 

Vi som har flere barn vet at de kan være veldig forskjellige. Bibelen forteller at Isak (deres far) hadde en favoritt, Esau. Og Rebekka hadde sin favoritt, Jakob.

v.28 Isak holdt mest av Esau, for han likte vilt. Men Rebekka holdt mest av Jakob.»

Men senere i historien får dette vonde konsekvenser for denne familien. De blir splittet. Rebekka hjalp Jakob med å gå bak ryggen på sin far og bror. Esau ble helt knust og hatet sin yngre bror for dette.

Det er kanskje noen foreldre som opplever å ha en bedre kjemi med det ene barnet, kanskje fordi de er så like. Men jeg tenker at denne historien minner oss om å være obs! hvis vi er i en slik situasjon som foreldre. Det er også noe vi kan be Gud om hjelp til, så vi behandler våre barn med like stor forståelse, tålmodighet og kjærlighet for å unngå åpne sår og store konflikter i fremtiden.

Heldigvis hadde Jacob lært av sin mor Rebekka å be til Gud. Og vi kan lese senere hvordan han ber til Gud om en løsning i denne tragiske familiekonflikten.

1 Mosebok 32:11 «v.11 Jeg ber deg, fri meg fra min brors hånd, fra Esaus hånd! For jeg er redd for ham, at han skal komme og slå i hjel meg og mine, både mor og barn. v.12 Du har jo selv sagt: Jeg vil gjøre vel imot deg! Jeg vil la ætten din bli som havets sand som ikke kan telles for mengde. v.13 Han ble der den natten. Og så tok han ut av det som han eide en gave til Esau, sin bror...»

Igjen opplever denne familien bønnesvar. Når vi ber for mennesker vi er i konflikt med, begynner Gud å virke i deres hjerte og når tiden er inne for å møtes igjen kan vi oppleve at ting har forandret seg. Jakob og Esau ble gjenforent og kunne tilgi hverandre fordi Gud hadde forvandlet deres steinhjerte til et ekte hjerte som nå kunne uttrykke søskenkjærlighet igjen.

1 Mosebok 33:1 «v.1 ...Da Jakob så opp, fikk han øye på Esau som kom, og fire hundre mann med ham... v.4 ...Men Esau løp ham i møte og omfavnet ham. Han falt ham om halsen og kysset ham, og de gråt.»

Jeg er sikker på at Rebekka hadde bedt mye for sine to sønner også. Jeg synes Rebekka er et fantastisk forbilde for oss kvinner i dag.

Amen.