Undervisning
av Ingrid Greta Lauvås

Ingen anarkjenner mitt strev

av Ingrid Greta Lauvås 30. mai 2015

Vi kvinner er så oppmerksomme og vant til å gjøre ting for andre! Dette er en fantastisk egenskap Gud har lagt ned i oss. Men mange kvinner føler de ikke blir verdsatt og at de drar lasset alene.
- Hva lærer Bibelen vi skal gjøre når vi blir oversett?

Bibeltekst: 2.Tim 2:20-21 «I et stort hus er det ikke bare kar av gull og sølv, men også av tre og leire, de første til fint bruk og de andre til simplere bruk. v.21 Den som renser seg ... blir et kar til fint bruk, innviet og nyttig for husets herre, gjort i stand til all god gjerning.»

Hvilke redskaper vi har i huset har vi kvinner ofte full oversikt over! Og vi vet hva som brukes til hvilken anledning! Noen kopper og kar er til spesielle anledninger. Og så er det noen til hverdagsbruk, de som skitnes til daglig. Gud vil vi skal være et redskap, renset og klar til bruk! Nyttig for husets herre!

Men har du noen gang følt at du alltid stiller opp for andre, men når DU trenger noe så er ingen der for deg på samme måte? Du gir og gir av deg selv, men får ikke noe tilbake! Ingen kommer med blomster til deg, du føler deg oversett og glemt!

Kanskje du har tanker som dette: «Jeg legger alt mitt eget til side for barna mine, men hva er takken? De flytter ut, ringer meg aldri!»

«Mannen min får all min oppmerksomhet, trofasthet! Han har fått mine beste år, min ungdom, men jeg føler han ikke verdsetter meg!»

«I menigheten stiller jeg opp, er trofast og gir av meg selv år etter år! Men ikke alle hilser på meg engang!»

«Jeg gir 100 % på arbeidsplassen min, jeg er en eksemplarisk ansatt, hardtarbeidende og jobber alltid overtid. Men jeg blir ikke sett! Andre blir oppgradert - ikke jeg!»

Når du føler at du ikke får igjen like mye som du gir merker du at gleden er borte, du har ikke lyst til noe lengre, du har ikke energi, du mister motet og gnisten. Og du føler at ingen anerkjenner ditt strev!

Hvorfor gjør du ting for andre?

Rødhette skulle til bestemor med en kurv full av godsaker. Rødhette hadde en rød kappe og i skogen møtte hun en farlig ulv.

Alle tar vi på oss en kappe, en identitet. Når du ser på deg selv som utnyttet og oversett vil du ta på en kappe for at andre skal føle seg skyldige nok til å ta vare på deg. Kappen er skrikende rød og sier: «Jeg er den snille!» «Den som alltid må tåle dritt fra andre!» «Den som bare godtar og ikke sier ifra!».

Ulven vi møter i skogen er selvmedlidenheten. Den får deg til å gruble over alt det gale som er blitt gjort mot deg, den påpeker hvor hensynsløse alle andre er, og den anklager også Gud og får deg til å tro at ikke engang Han ser deg.

Ulver vil stjele godsakene vi har i kurven (vår talent, sprudlende personlighet, godhet, hengivenhet, osv) som vi har tenkt å gi til bestemor/ til noen. Men når vi møtte ulven i skogen ble vi redde, mismodige og angret på at vi begynte å gi noe av oss selv i det hele tatt, det er jo en fare for å bli spist opp! Selvmedlidenheten sier du heller bør løpe hjem og gjemme deg!

Det er mange årsaker til at vi syns synd på oss selv og at verden er urettferdig. Det som er sikkert er at det gjør oss ikke noe godt å være i denne tilstanden. Den beste medisinen mot selvmedlidenhet og følelsen av å være et offer er å lære og gjøre hva Bibelen sier at vi må gjøre for å ha et harmonisk liv med oss selv og andre!

Gud vil faktisk at vi skal dele ut til andre hele tiden! Gi av oss selv, men ikke av tvang, med ekte glede! 2.Kor 9:7 «Enhver skal gi det han har bestemt seg for i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang. For Gud elsker en glad giver.»

Jesus sa også: "Når dere har gjort alt som er pålagt dere, skal dere si: 'Vi er unyttige tjenere og har bare gjort det vi var skyldige til å gjøre.'» (Lukas 17:10).

Han lærer oss noe helt spesielt med denne lignelsen i Lukas 17:7-10, om en Herre og hans tjener! Han sender tjeneren ut for å jobbe og gjøre det han er pålagt å gjøre. Når han kommer tilbake ber han ham om å lage kveldsmat til sin herre -før tjeneren selv får spise!

«Bølle!» -tenker du om denne herren! Tjeneren hadde jobbet ute hele dagen og gjort det han skulle, så blir han bedt om å lage mat også. Det var ikke en del av avtalen! Men Jesus sier at denne tjeneren har en enestående holdning, og slik holdning forventes også av oss kristne! Han lager kveldsmat til sin herre før han selv endelig slår seg til ro!

Etter at tjeneren hadde gjort det som var pålagt ham, ble han bedt om å gjøre en god gjerning for sin Herre, noe ekstra! Noe som ikke sto i kontrakten, men som tjeneren gjorde fordi han er glad i sin herre.

Slik viser vi Gud og andre om vi har ekte kjærlighet!

Vi som har et kall til tjeneste i menigheten skal ikke BARE gjøre det som er menighetsrelatert. På fritiden vår forventer Gud at vi tar oss tid til å Ham i bønn og meditasjon/bibellesning! Tilbedelse! En personlig stund i Hans nærvær!

Og så gjøre noe ekstra for NOEN, noe som ikke står i «kontrakten».

Ikke forvent å få tilbake alt du gir, strømmende beundring, eller å få anerkjennelse for alt du gjør, gjør heller en liten ekstra anstrengelse selv om ingen ser det!

Jesus er veldig tydelig på hva som imponerer Faderen! Han sier det er ikke noe storartet at dere hilser på deres egne venner, men hvis du er imøtekommende med fremmede, ja da snakker vi om ekte vennlighet. Matteus 5:46-47 «Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme? Og om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet? Gjør ikke hedningene det samme?»


Alle kjenner ordtaket "gå en ekstra mil", det kommer fra dette samme kapittel hvor Jesus lærer oss å alltid gjøre en ekstra innsats: Matteus 5:41-42 «Om noen tvinger deg til å følge med én mil, så gå to med ham. Gi til den som ber deg, og vend ikke ryggen til den som vil låne av deg.»

Noen mennesker gjør INGENTING hvis de ikke blir bedt om det. Selv om de ser behovet! Hvis de ser at vannet i krana renner et sted skrur de ikke av, de er ikke blitt fortalt at de må gjøre det så de gjør det bare ikke (!)

Historien om Abraham har mange underlige hendelser. Abraham og Sara var rike, men de kunne ikke få barn, men Gud hadde lovet dem at de skulle få en sønn. Tiden gikk og ingenting skjedde og Sara fikk en ide. På den tiden var det vanlig at rike kvinner hadde trellkvinner, og disse kunne bli bedt om å føde deres barn. Dette var Saras forslag og slik ble det, Abraham var ikke vanskelig å overtale og trellkvinnen fra Egypt, Hagar, ble gravid. Men dette var ikke tradisjoner som Gud hadde godkjent, det var hedenske skikker fra der Abraham og Sara opprinnelig kom fra. Og det var ikke slik Gud hadde tenkt at deres sønn skulle bli til, men Abraham prøvde å «hjelpe» til litt.

Når Hagar ble gravid ble hun behandlet som en medhustru, men Sara ble sjalu og sa ifra til Abraham, som svarer «din trellkvinne er i din hånd» (1. Mos 16:6) Med andre ord «gjør med henne som du vil.» Og da bestemte Sara at Hagar skulle kastes ut av huset. Forestill deg hvor brukt Hagar følte seg!! Utnyttet, hånet og urettferdig behandlet.

Hagar blir kastet på dør og Bibelen forteller at hun gikk i ørkenen, på vei til Sur. Hun var på vei tilbake til Egypt, tilbake til der hun kom fra. Men Herrens engel fant henne der og stoppet henne og sa at hun måtte tilbake til Abraham og Sara, og gav henne et løfte om at hun også skulle bli velsignet!

Det mektige med denne historien er at når det står her at Herrens engel fant henne, så er det ikke en hvilken som helst engel. Herrens engel er Jesus selv! Jesus er ikke en engel, men når det står «Herrens engel» i det Gamle Testamentet så er det Jesus. Han er Gud! Han sa jo om seg selv i Joh 8:58 «Jeg er før Abraham ble til» Vi vet Han har eksistert før verden ble til, han skapte verden! Så det var Jesus som fant Hagar da hun var ensom i ørkenen! Jesus er den som går ut for å lete etter de som har gått seg vill, Luk 19:10!

Jesus sier til Hagar: du må tilbake til din frue og din herre, fortsett der du befant deg og kjemp der for din sønn som nå er på vei! Jesus visste at hun var i ørkenen, at hun var gravid og skulle få en guttebaby! Og han lovet at Han skulle være med henne. Jesus kjenner alle detaljene i livet vårt, Han ser deg selv om du tror at Han ikke har peiling på hva du går igjennom! Job 35:14: «Selv når du sier at du ikke ser ham, ser han din sak. Bare vent på ham!»

Hagar ble overveldet og sa 1.M 16:13 «Du er Gud, den som ser!» «Jeg har fått se ham som SER MEG!»

Den vanligste reaksjonen på urettferdig behandling er jo at man trekker seg tilbake. Men jeg vil oppmuntre deg til å gi slipp på nag. Helt først leste vi 2.Tim 2:21, "den som renser seg... blir et nyttig kar." Den som tilgir og kvitter seg med hat og hevnlyst er i stand til å gi og være en helt for andre! En som ser lengre enn sin egen nesetipp, som oppdager hvor det er nød.

Det er umulig å gjøre alle til lags og hjelpe alle, men ikke hold igjen et smil, gode ord, støtte og en ekstra tjeneste og oppmerksonhet til mennesker du møter på din vei! Det er lov å be om hjelp når du er sliten, og du drar ikke lasset alene hvis du ber om en hjelpende hånd og i tillegg regner med Gud i livet ditt. Nå vet du at Han SER deg og elsker deg!

Vonde erfaringer gir deg tykkere hud og du kan bruke negative ting som lærdom i fremtiden. Vær takknemlig for livet og de du har rundt deg. Ikke vær redd for å elske og gi det lille ekstra!

Amen.