Undervisning
av Ingrid Greta Lauvås

Hvordan høre Guds stemme?

av Ingrid Greta Lauvås

Dette er en tale jeg holdt på Betel Harestua en søndag formiddag i mars, hvor jeg ønsket å komme med konkrete eksempler fra egne erfaringer omkring dette temaet «Hvordan høre Guds stemme». Uten praktiske eksempler synes jeg undervisningen blir hengende i løse lufta. Jeg ville at forsamlingen skulle gå hjem med lyst til å prøve dette selv hjemme.

Hvis en som er syk trenger hjelp til å ta medisinen, da leser vi ikke bare pakningsvedlegget som følger med legemiddelet! Der står det «Hva legemiddelet brukes mot», «Hva du må vite før du bruker det», «Hvordan du bruker det», «Mulige bivirkninger», «Hvordan legemiddelet skal oppbevares», «Innholdet i medisinen», Osv.

Samme hvor lidenskapelig og høyt vi leser, så hjelper det ikke den syke! Se å få gitt ham medisinen!

Det er ikke nok å kunne teorien. Teorien blir en velsignelse først når den settes ut i praksis. Det er derfor jeg vil prøve å gi noen praktiske råd utifra hvordan jeg har oppdaget at jeg kan høre Guds stemme.

Vi vet jo at Gud taler og at vi burde være mer oppmerksomme og lydhør. Men hvordan gjør vi det i praksis?

Vi tror det er en gudgitt gave å kunne høre Guds stemme, men Gud har ingen favorittbarn, det er ikke bare noen få mennesker som får oppleve dette. Gud taler til oss hele tiden og ALLE hans barn hører hans stemme.

Johannes 10:27 «Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg.»

Nå tenker du «Nei, dette bibelverset stemmer ikke! For jeg har aldri hørt Guds stemme». Men hvis Jesus er din Hyrde, da hører du ham faktisk, du har bare ikke lært å gjenkjenne stemmen hans! Spørsmålet er heller om du er interessert i å vite og forstå hva Han sier?

Eller du sier kanskje: «Nei, Gud taler ikke til meg, jeg er ikke predikant», «Jeg har ikke vært en kristen så lenge», eller «Jeg er ikke smart nok til å forstå hva Jesus sier til meg.»

Religiøse tanker skiller oss "ironisk nok" fra Gud. Skulle tro at religiøsitet er nødvendig for å nærme seg Gud, men vi må skille mellom religiøsitet og åndelighet!

Religiøse tanker høres fornuftige ut, men de er falske og de skyver Gud bort fra oss, samtidig får de oss til å la være å nærme oss Gud.

Eksempler på religiøse tanker: «Gud er Hellig, han er langt borte og opptatt med viktigere ting enn å tale til meg», «Jeg er uverdig, jeg kan derfor ikke forvente å høre Guds stemme.», eller «Jeg fortjener alt det vonde som hender meg fordi jeg er et syndig menneske.»

Hvis du er Guds barn, da snakker Han til deg og vi må ikke nødvendigvis føle noe på kroppen, få frysninger elle gråte! Jakob i det gamle testamentet oppdaget en dag at Gud hadde vært der med ham hele tiden, selv om han ikke hadde merket det.

1 Mosebok 28:16 «Da Jakob våknet av sin søvn, sa han: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke.»

Gud er hos oss hele tiden, ikke bare når vi føler noe! Gud taler! Og når vi tar til oss hvert ord fra Hans munn, er det mat for vår ånd og vårt hjerte.

«Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.» Matteus 4:4

Det er ikke nok for en kristen å gå i en menighet og være en aktiv deltager i menighetens aktiviteter. Det er ikke aktivitetene som gjør en kristen ivrig og brennende for Gud.
Mange forstår ikke hvorfor de er sørgmodige og ulykkelige kristne, selv når de ikke engang gjør noe galt! De holder alle bud og gjør alt som forventes av dem, men de har en tomhet i hjertet.

Akkurat som den unge mannen i Markus evangeliet. Han holdt alle budene, han kunne se Jesus i øynene og med hånden på hjertet si «Mester! Alle budene har jeg holdt fra jeg var ung!» Markus 10:20. Men han var en bedrøvet ung mann.

Det er ikke nok å tilhøre et kristent felleskap. En kristen er lykkelig når han/hun har et genuint vennskap med Gud.

Jeg blir ikke lykkelig gift ved å bli medlem i en fan-gruppe for Thomas, mannen min. Da er jeg bare en i mengden og mangler felleskap med ham. Det er først når han snakker med meg og viser meg sin kjærlighet, og jeg får uttrykke mine følelser for ham i et ekte forhold, at ekteskapet fungerer som det skal!

I Matteus 22 forteller Jesus lignelsen om Kongssønnens bryllup! Kongen hadde stelt i stand en storslagen fest. Men en gjest hadde ikke tatt bryllupsklærne på (v.11). Han skilte seg ut og var ikke festkledd som de andre.

Slik er det mange som går i en menighet, men ikke har den rette kledningen på innsiden. Vi må alle ha vår egen personlige opplevelse med Jesus. Andres åndelighet hjelper ikke meg, jeg må ta bryllupsklærne mine på. Hvis du går i en menighet, sørg for at du får et personlig møte med Gud.

Men det er ikke alle som møter Jesus med de rette intensjonene, de er ikke villige til å gi slipp på sitt gamle liv og følge ham. Det var to røvere som hang på hver side av Jesus på korset, en av dem sa: «Er ikke du Messias? Frels deg selv og oss!» Lukas 23: 39

Han ville Jesus skulle «frelse» ham, men for å slippe unna straffen og kunne fortsette å leve sitt liv som røver. Han ville at Jesus skulle fri ham ut av knipen han var i der og da.

Slik er vi hvis våre opplevelser med Gud er bare når vi er i knipe! Og bønnene våre er nødsamtaler, ikke slike ordentlige samtaler man har med nære venner.

Å lære å kjenne Guds stemme tar tid. Men det du er sulten på, det strever du etter!
Kanskje du tenker: «Nei, jeg kjenner ikke en slik sult!» Men Gud vekker viljen i oss, når "kjødet" vårt ikke gidder!

«For Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til hans gode behag.» Filipperne 2:13

Så hva er det vi må gjøre først av alt? Be Gud om å skape lyst i oss til å ha en genuin lengsel etter å høre Hans stemme!

Jeg husker godt dagen jeg ba om dette for snart 5 år siden (august 2011), og jeg tenkte selvfølgelig at det sikkert ikke ville skje noe spesielt med meg! Ofte ber vi, men er litt tvilende likevel!

Men Gud svarte på den bønnen! Jeg har fått en stor kjærlighet til Guds Ord, en hunger etter å lære mer om Ham, jeg hadde aldri følt det slik før!

Jeg oppdaget at Gud taler hele tiden, og hans Ord er levende! Jeg måtte organisere meg og få ordnet meg faste rutiner for å kunne "henge med" og få med meg alt Han ville tale til meg!

Har jeg hørt Guds stemme som en hørbar røst med mine fysiske ører? Nei.

I Bibelen står det om Samuel som hørte en stemme som kalte på ham om natten (1. Sam. 3). Det var så høyt og tydelig at han trodde det var presten Eli som ropte på ham. Men Eli sa, «nei det var ikke jeg som kalte på deg!» Det var Gud som talte med hørbar røst til Samuel.

Jeg har opplevd å våkne på natten og trodde jeg hørte en av ungene rope på meg! Men de hadde ikke ropt. Da husket jeg Samuel, og valgte i stedet for å legge meg igjen, gikk jeg inn i stua, eller låste meg inn på badet, for å snakke med Gud og spørre hva Han ville?!

For å få ting til å skje må man ofte gjøre ting som virker litt teit og tåpelig. Jeg valgte å ha en så barnslig tro til å tro at det var Gud som hadde vekket meg!
I tillegg hadde jeg jo denne hungeren etter å finne ut hva Gud ville lære meg, så jeg benyttet hver anledning jeg var for meg selv.

Jeg måtte begynne å skrive alt ned for det kom så mange tanker og ideer, og når jeg prøvde å huske det merket jeg at jeg glemte mange fine og viktige detaljer av det Gud hadde sagt! Derfor bestemte jeg meg for å skrive mine egne taler, selv om jeg ikke skulle tale noen steder.

Jeg var ikke engasjert i noen menighet engang! Det var først 3 år etterpå at jeg ble aktiv i en menighet, så det gikk lang tid fra jeg begynte å skrive til jeg brukte det til noe! Slik er det å "vente på Herren".

Jeg skrev taler fordi jeg ville huske alt, og tenkte at jeg kunne dele det med andre i enkle samtaler eller ved å sende en melding med en oppmuntring til noen. Det ble ofte lange samtaler med mennesker om hva Gud hadde vist meg. Luk. 6:45 "Det hjertet flyter over av, taler munnen."

Det er bibelsk å skrive ned det Gud taler til oss! Gud selv skrev til Moses og israelsfolket: «...steintavler, skrevet med Guds finger.» 2 Mosebok 31:18

Gud sa til profetene at de måtte skrive: «Så sier Herren, skriv alle de ordene jeg har talt til deg, i en bok!» Jeremia 30:2; «Skriv synet opp og skriv det tydelig på tavlene, så det er lett å lese det!» Habakkuk 2:2

Hva er forskjellen på å skrive ned det vi får fra Gud, og andre flotte tanker om livet og refleksjoner som mange også skriver og deler?
En viktig forskjell er nok at det som kommer fra Gud har som eneste hensikt å være til oppbyggelse av menneskets åndelige liv.

Når jeg skriver og deler disse undervisningene så ønsker jeg ikke at oppmerksomheten skal bli rettet mot meg som person, men at du skal bli full av beundring for Gud og alt det fantastiske Guds Ord lærer oss. Og hviken kraft det er i sannheten, den sannheten som setter oss fri!

Jeg skriver ofte spørsmål til meg selv, og lager meg en overskrift til et TEMA, og det hjelper meg å fokusere på noe spesifikt som jeg studerer grundig og leter etter alt jeg kan finne i Bibelen om det temaet. Man trenger nemlig ikke kunne ALT om temaet før man begynner å skrive.

Når jeg etterhvert har lært noe nytt, får jeg behov for å dele det med andre slik at flere skal lære det samme! Det er enkle og praktiske ting, som mange vet fra før. Men det er også mange, som meg, som ikke visste det fra før!

Jeg liker å høre en bibelundervisning av forskjellige bibellærere og predikanter, og Gud taler til meg gjennom dem også. Jeg takker Gud for så mange fantastiske tjenere han har over hele verden, både kvinner og menn.

Jeg nevner dem ofte med navn i mine bønner, og ber Gud om å velsigne dem tilbake! Og så ber jeg om å få samme nådegave og salvelse som mine "favorittpredikanter", slik at jeg kan tjene Gud på samme måte. Det er viktig å ha store åndelige forbilder!

Det er ikke alltid vi forstår med en gang hva Gud mener når han taler til oss. Men senere kan vi se klart og tydelig hva han mente! Igjen handler det om å "vente på Herren." Dette lærte jeg mens jeg forberedte en undervisning til Womens Ministry, tema var Kvinnene i Bibelen og jeg studerte Rebekkas liv, hun var svigerdatter til Abraham.

Da hun var gravid kjente hun at babyen var så urolig, det føltes som en slosskamp der inne i morslivet! Det var en merkelig graviditet, og hun spurte Gud hva som foregikk med babyen? "Da sa hun: Er det slik med meg? Hva skal så det bety? Og hun gikk for å spørre Herren." 1.M 25:22-24

Hun visste ikke at det var tvillinger, de hadde ikke ultralyd på den tiden! Gud svarte henne, men Rebekka skjønte ikke svaret som Herren gav henne.

«Og Herren sa til henne: I ditt liv er det to folk, og fra ditt morsliv skal to folkeslag skille seg at. Det ene folket skal være sterkere enn det andre, og den eldste skal tjene den yngste. Da nå hennes tid var kommet og hun skulle føde, se, da var det tvillinger i hennes liv.»

Men da hun fødte begge guttene skjønte hun alt! Hun gikk i flere måneder uten å forstå betydningen av det Gud hadde sagt, men til slutt så hun svaret, og hun sa sikkert «Ååååå! Nå skjønner jeg hva Gud mente! Det var jo to babyer her inne. To folkeslag ja! I got ya, Lord!»

Hvordan kommuniserer vi med Gud?

«Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.» Johannes 4:24

Når vi kommer til gudstjeneste, eller vi er hjemme og har tenkt å sette av en stund til å lese Bibelen og be. Er vi spesielt åndelige med en gang da? Vi kommer kanskje fra stress og jag, kanskje rett fra senga eller rett fra jobb? Jeg føler meg ikke i ånden til enhver tid i hvert fall, og jeg må liksom "lande" mens jeg synger lovsanger, leser Bibelen eller ber.

Jeg pleier å lukke øynene, løfte hendene og konsentrerer meg om å få se et syn i tankene mine. Ja, du leste riktig! Vi har alle forskjellige teknikker for å komme i riktig modus, for å glemme alt annet og gi Gud all oppmerksomheten. 

Jeg tror mange får visjoner og ser bilder i tankene når de er i Guds nærvær, men de ignorerer det de ser. Du må ikke ignorere og undervurdere tanker og bilder, de hjelper oss å konsentrere oss om Gud!

Mens jeg ber ser jeg ofte for meg det samme synet, og synet minner meg om da Jesus snakket med Peter på stranden ved Tiberias-sjøen i Johannes 21:1-17. Jeg ser for meg at Jesus og jeg sitter ved strandkanten ved daggry, han snur ansiktet mot meg og smiler! Det er like rørende hver gang jeg får dette synet, og det er en bekreftelse for meg at Jesus er hos meg og jeg kan begynne å snakke med ham om alt jeg har på hjertet. Jeg er der ved strankanten med Jesus i mitt hode, selv om jeg er fysisk hjemme i mitt eget hus.

Noen ganger, når jeg synger, ser jeg for meg Guds trone og at det står engler rundt, og at englene er med og synger til Guds ære. Da går det ikke an å synge umotivert! Forstår du?

Jeg trodde det var bare meg, men jeg har hørt at dette opplever flere! Noen forteller at de ser for seg et lys som skinner ned fra himmelen; eller noen ser for seg at de holder Jesus i hånden; eller sitter ved hans føtter -klare for å lytte til hva Han har å si.

Det er like mange varianter av slike syner/åpenbaringer/bilder som det er personer! Og hvis du mener at du ikke ser slike bilder er det nok bare fordi du ikke har tenkt over det før. Følg mitt råd og vær oppmerksom på dette neste gang, og du vil bli overrasket!

Vantro vil forkaste og slokke disse syner/åpenbaringer/bilder, og få deg til å tenke at det bare er tull og fantasi. Hvis du ikke er vant til dette, og kanskje aldri har hørt om dette før, kan du synes det er snodig. Men hvis du øver deg og ikke frykter, blir du veldig velsignet! Du må bruke tid og være tålmodig til du får det til.

Det er som å lære å se et 3D bilde! Har du sett et slikt 3D-bilde før?

3D bilde #1

3D bilde #2

Alle som kan se 3D bilder vil se det samme: På bilde #1 ser jeg en "flyvende ballong med kurv". Og midt i bilde #2 ser jeg en "planet", nærmere bestemt Saturn fordi den har en ring rundt seg.

Hvis du ikke har trent opp øyet til å se slike bilder, trenger du veldig lang tid til å få det til første gangen. Du ser ingenting med en gang, men har du først fått det til en gang så mestrer du det resten av livet, akkurat som å sykle!

Første gang jeg hørte om 3D bilder gikk jeg på videregående. Jeg skjønte ikke helt hvordan jeg skulle se på det, men jeg prøvde og prøvde i mange timer - i to dager faktisk! Til slutt klarte jeg det! Figuren i 3D-bildet kom plutselig fram, og jeg ble så imponert! Nå klarer jeg å se alle 3D bilder veldig fort!

Du må prøve! Vær tålmodig!

Det er slik jeg opplever det er med åndelige ting også, vi må øve og lære å kjenne Guds stemme! Vi må bli komfortable med våre åndelige opplevelser og ikke være redd for å kaste oss ut på dypet for å svømme! Vær heller redd for å gå glipp av hva Gud vil tale til deg!

Ofte ville jeg be! Jeg hadde spesifikke bønneemner som jeg nevnte innfor Gud. Jeg ba for egne og andres behov, ba om beskyttelse og velsignelse for mitt eget liv og de rundt meg.  Det var en liste med ting jeg følte jeg måtte minne Gud om hva han måtte gjøre. Men så gikk jeg tom for ting å be om etter noen minutter!

Jeg lurte veldig på hva de som ber i en time eller to, hva ber de om?! Livet mitt har forandret seg etter at jeg lærte å snakke med Gud om ALT.

Når jeg snakker med mannen min, Thomas, ramser jeg ikke bare opp ting jeg vil han skal gjøre for meg: «Thomas, gi meg brød», «Betal regningene», «Pass på meg», «Si til den personen at han/hun må slutte med ditt og datt!»

Nå ber jeg ikke til Gud for å minne ham om ting han må gjøre. Jeg snakker med ham om alt mulig, og den Hellig Ånd leder meg underveis til å be "virksomme bønner som utretter mye." Jak 5:16.

Bønnemøter i menigheten sammen med andre er viktig. Da har vi mange bønneemner! Og hjemme kan vi samles som familie og be om ting vi har behov for, bli fylt av kraft til å seire i livet, osv. Men min alenetid med Gud handler om å utøse mitt hjerte for Ham.

Hvis vi spør de som er gift om de husker hva de snakket med mannen eller kona om da de var kjærester? De husker nok ikke i detaljer hva de snakket om! Det viktigste var å snakke om alt mellom himmel og jord, for å bli kjent!

Timene bare fløy, det ble både kveld og natt og vi ville ikke gå ifra hverandre! Ikke sant? Fordi vi ville så gjerne gå inn i et forhold med den personen og at den personen skulle få vite hva vi tenker og mener om forskjellige ting.

Slik vil Gud at vi skal snakke med Ham når vi er alene! Ikke når vi ber i felleskap med andre, for da skal vi ikke legge ut om våre private følelser og be lange bønner. Det er ikke til oppbyggelse for de andre tilstede. Vi må skille mellom privat bønnestund og bønnemøter i menigheten eller i husgrupper! Når vi ber sammen med andre skal vi være enige om hva vi skal be om, og be bønner som oppbygger hverandre.

Når du er alene, da skal du fortelle Gud hva du tenker på, og alt du har behov for å snakke om! Be gjerne som om du vil at han skal bli kjent med deg, så glem at han allerede vet alt om deg!

Når du forteller om deg selv, hva du tenker og mener, osv, da oppdager du nye ting ved deg selv som du ikke hadde tenkt over, og du får ønsker om at Gud skal forandre deg. Dette skjer fordi Den Hellige Ånd belyser ting i livet ditt.

Når du tar valg, bestemmelser eller hva enn du gjør, spør Ham om han syntes det er greit at du gjør det sånn? eller om du burde gjøre ting annerledes? Snakker du om alt med Gud, da lærer du å regne med Ham på alle dine veier.

Ordsp 3:6-7 "Tenk på ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette. Vær ikke vis i egne øyne..."

Etterhvert som vennskapet med Gud vokser, må vi lære å være stille og vente på hva han skal si! Vi er så dårlige på å vente på Gud! Vi sitter gjerne 20 min, 40 min, eller mer (!) på et venterom hos legen, tannlegen, eller andre steder vi synes det er viktig å vente til vi får svar.

Hvorfor ikke vente på Gud?! Ikke fordi han er opptatt og vi må vente på tur, men fordi Han sier at vi må vente på Ham. Og da må vi jo vente da, være stille og lytte, for å finne ut hva Han har på hjertet.

Vente... for å finne ut hva han mente med det han sa, som Rebekka. Vente... for å oppdage hva du måtte lære de årene du følte han var langt borte.

«Herren er god mot den som venter på ham, mot den sjel som søker ham.» Klag 3:25

«Jeg ventet, ja ventet på Herren. Da bøyde han seg til meg ...» Salem 40:2

«Vær stille for Herren og vent på ham!» Salme 37:7

Til slutt må jeg påpeke hvor viktig det er å være lydig når Gud har talt. Ellers får han ikke talt mer enn det samme til oss hver dag, til vi gjør noe med det, og slik "baner vi vei" for nye ting han vil si!

Gud kan ha sagt det samme til oss i årevis, men vi tror det er av oss selv, derfor overhører vi det og lever livet videre uten å gjøre noe med akkurat det. 

Jeg har bedt folk om unnskyldning fordi Gud sa at jeg måtte gjøre det. Jeg har sluttet med ting fordi Gud sa at jeg måtte gjøre det. Jeg har sendt et bibelvers til noen fordi Gud sa at jeg måtte gjøre det. Jeg har rett og slett blitt en lydigere kristen, enkelt og greit!

Og jeg har oppdaget at da taler Gud mer fordi han har tillit til oss, han vet at vi gjør det han ber oss om. Det begynner med enkle ting som vi tror er uviktige. Men "den som er tro i smått, er også tro i stort..." Lukas 16:10

Har du en tanke eller samvittighet som forfølger deg år etter år? Har du en drøm eller idè som ikke blir borte med tiden? Det er Gud som snakker til deg! Når skal du gjøre det Han sier?! 

 «I dag, om du hører Guds stemme så forherd ikke ditt hjerte...» Hebr 3:7-8