Kvinner i Bibelen
av Ingrid Greta Lauvås

«Gode løsninger på vanskelige situasjoner»

av Ingrid Greta Lauvås

Kvinner i Bibelen: Debora

Det står om DEBORA i Dommernes bok kap.4 og 5. Hun var profetinne, dommer og leder for Israels hær. I tillegg var hun gift og sannsynligvis en mor. DEBORA var gift med en mann som het Lappidot:  «På den tiden var profetkvinnen Debora, Lappidots kone, dommer i Israel.» Dom 4:4

Først brukte Gud Moses til å lede folket ut av Egypt og gjennom ørkenen. Så brukte han Josva til å erobre Kanaans land, og i Kanaans land brukte Gud 13 forskjellige ledere som kaltes dommere, til å lede folket i en periode på 300 år.

Av disse dommerne var 12 stk menn og èn kvinne: Debora!

Dommerne fungerte som meglere/forhandlere i kompliserte saker. De fungerte også som profeter. Ikke for å "spå" fremtiden, men for å komme med Ord fra Herren til folket. Det kunne gjelde fremtiden ja, men mest hva Gud ville folket skulle gjøre med en gang.

Dommerne fungerte også som militære ledere når de måtte krige mot fiendene som angrep dem. Moses var også en frigjører, profet og dommer. Og i 2.Mosebok får vi en idé om hva stillingen som dommer innebar:

2.Mos 18:13, 15, 16 «v. 13 ...Moses skiftet rett blant folket. De sto omkring ham fra morgen til kveld. v.15 Moses sa: «Folket kommer til meg for å spørre Gud om råd. 16 Når de har en sak, kommer de til meg, og jeg skifter rett mellom dem. Jeg gjør dem kjent med Guds forskrifter og lover.»

Folket i N.T så fortsatt på en profet/læremester som en dommer for å hjelpe dem med sine store og små konflikter, og de så på Jesus som en profet fra Gud. Det var to brødre som ville at Jesus skulle løse en konflikt mellom dem:

Lukas 12:13-15 «En i mengden sa til Jesus: «Mester, si til min bror at han skal skifte arven med meg!» Men Jesus svarte: «Venn, hvem har satt meg til å dømme eller skifte mellom dere?» Og han sa til dem: «Ta dere i vare for all slags grådighet! For det er ikke det en eier, som gir liv, selv om en har overflod.»

Jesus svarte først: «hvem har satt meg til å dømme eller skifte mellom dere?» Det virker som Jesus ikke ville løse konflikten for disse to. Han løser nemlig ikke konflektene våre ved å knipse og så får vi det som vi vil... Jesus sa med andre ord til disse brødrene: "NEI! Det får dere ordne opp selv. Men jeg kan godt vise dere roten til konflikten, og det skal lede dere til å gjøre det rette."

Jesus tipset dem om hva som var roten til den konflikten de hadde mellom seg, og det var grådighet. «Ta dere i vare for all slags grådighet!». Ingen av dem ville komme til enighet noen gang hvis de begge var opptatt av å få mest mulig av arven selv. Først måtte de omvende seg fra grådighet og da ville saken kunne løses på fredelig vis.

Det første som er viktig for å kunne finne "Gode Løsninger på Vanskelige Situasjoner", er å behandle mitt eget hjerte først. Være ydmyk og be Jesus, som ser hele situasjonen, om å gi slike tips om hva jeg må slutte med for at den vanskelige situasjonen kan bli løst.

Jesus har vært det beste eksempelet i dette. Det var konflikt mellom mennesket og Gud, men ingen av oss ydmyket seg og tok initiativet til å reise opp til himmelen for å ordne opp med ham.

Gud sa: «Kom, la oss gjøre opp vår sak. Jes 1:18

Bibelen handler om en Gud som søker mennesket. Han ville ikke ha vedvarende konflikt med oss. Han kom for å løse konflikten. Vi må ikke være så redde for å ydmyke oss og si unnskyld til mennesker, men vi må gjøre som Jesus: ta initiativet selv om vi mener den andre parten burde gjøre det.

Det finnes konflikter med mennesker, som spiser oss opp. Hva skal vi gjøre for å ikke spise hverandre opp med f.eks kritikk og baksnakking? Jo, leve et liv i Ånden!  Gal 5:15-17 «Men når dere biter og glefser etter hverandre, så pass dere, så dere ikke eter hverandre opp! Jeg sier dere: Lev et liv i Ånden. Da følger dere ikke begjæret i menneskets kjøtt og blod.»

Jesus sa en annen gang: «Vil noen saksøke deg og ta skjorten din, så la ham få kappen også.» Matteus 5:40. Det er slike vers som gjør at det ikke er gøy å være kristen lengre!!! Må vi virkelig være villig til å gi ifra oss noe? Ja, et bibelsk råd er å bli fri fra grådighet for å ikke hindre vår egen åndelige vekst.


Vi skal ikke være konfliktsky, fordi vi er absolutt avhengige av konflikter for å vokse: Når vi kommer i konflikter med andre lærer vi bl.a betydningen av tålmodighet, kjærlighet, tilgivelse, omsorg, nåde, osv. Men vi skal løse konfliktene raskt, tilgi og gå videre!  «Dersom din bror gjør en synd, så tal ham til rette, og hvis han angrer, så tilgi hamLukas 17:3 


Tilbake til historien om dommeren, Debora:

Det er veldig spesielt å lese at israelittene holdt seg til Herren når de hadde en leder. Når Moses døde glemte de Gud, når Josva døde glemte de Gud, når en dommer døde glemte de Gud!

Dom 2:7 «Folket tjente Herren så lenge Josva levde, og så lenge de gamle ennå var i live...»

Dom 2:18-19 «Hver gang Herren lot en dommer stå fram hos dem, var Herren med dommeren og reddet dem ut av hendene på fiendene så lenge dommeren levde... Men så snart dommeren var død, falt de fra igjen og brakte mer ødeleggelse enn fedrene hadde gjort. De fulgte andre guder og dyrket og tilba dem...»

Det er jo så typisk at vi er brennende og levende for Gud når vi har en leder som motiverer oss, en som vi kan følge, en som tar opp kampen når det er mørke tider. Men når lederne blir borte, faller vi så lett ifra.

Hva sa Marta til Jesus, når Lasarus døde? «Marta sa til Jesus: «Herre, hadde du vært her, var ikke broren min død...» Johannes 11:21

Vi sier ofte dette til lederne våre «Hadde du hilst på meg oftere, da hadde jeg ikke følt meg så ensom...» «Hadde du ringt meg når jeg var syk, da hadde jeg villet kommet tilbake når jeg ble frisk...» «Hadde du smilt til meg oftere, da ville dagene mine vært lysere...»

Israelittene drev ikke alle fiendene ut av Kaanans land.

Ja, fiendene bodde fortsatt i landet, fordi israelittene drev dem ikke bort slik Gud hadde befalt dem. De lot noen av fiendene bli igjen og bo iblant dem.

Dommernes bok er et fantastisk bilde på vårt kristenliv her på jorden.
I hvert fall et kristenliv som er basert på følelser, og boken lærer oss hvordan vi er ment til å leve et seirende liv, men vi roter det veldig til innimellom.

Er det ikke typisk at vi også tillater noen «fiender» få bli værende i våre liv?

Vi kvitter oss ikke med alt det Gud påpeker i vårt liv heller. Bibelen beskriver mange ting som er våre fiender. Ting som terroriserer og ødelegger oss. Som gjør oss ulykkelige og beseiret.

Fiendene som ble boende iblant israelittene var: filisterne, kanaaneern, hetittene, amorittene, ferisittene, hevittene og jebusittene. (Dom 3:5)

Fiendene som vi tillater bli hos oss kan være mange, f.eks: Bekymringittene, tvilittene, falske teoriittene, fryktittene, bitterhetittene, dårskapittene, lunkenhetittene, depresjonittene, ekteskapsproblemittene,osv!

Jeg holdt en tale om «Hvordan høre Guds stemme» på Betel i mars, om at ALLE Guds barn kan høre Guds stemme. I dag spør jeg dere: Hvor mange hører fiendens stemme daglig?

Hvem hører bekymringittenes stemme i tide og utider? Hvor mange hører bitterhetittene tale til dem hver dag i årevis?

Guds folk ble påvirket av folkene som bodde omkring, de ble besmittet av fiendenes avgudsdyrkelser, livsstil, filosofier, osv. Dom 2: 12 «de forlot Herren, sine fedres Gud, som hadde ført dem ut av Egypt. De fulgte andre guder, guder fra folkene som bodde omkring...»

Men Dommernes bok lærer oss hvor tålmodig, kjærlig og benådende Gud er med oss mennesker. Gud gav folket disse dommerne som skulle veilede dem inn på rette veien igjen. Nå hadde de blitt treller under kanaaneerne, de var undertrykket og plaget av kongen Jabin og hans hærfører Sisera i 20 år.

Nå er det DEBORA kommer inn i bildet! Gud hadde satt henne til dommer på den tiden. Debora pleide å sitte under et palmetre for å dømme mellom partene som hadde en konflikt.

Dom 4:5 «Hun pleide å sitte under Debora-palmen mellom Rama og Betel i Efraim-fjellene. Israelittene dro opp til henne for å få dom i rettstvister.»

En dag talte Gud til Debora og viste henne at hun skulle motivere en mann, som var blitt en sløv og lunken leder, han het Barak. Hun skulle få ham til å være med på å utrydde fienden, kanaaneerne! (Dom 4:6)

Debora var en kvinne som var midt i Guds plan med sitt liv. Hun hadde daglig felleskap med Gud for å kunne være aktiv og hjelpe folket som en dommer. Hun gav Ord fra Gud til folket gjennom profetier, og nå var hun villig til å gå i krig mot fienden. Og Gud viste henne hvordan hun skulle gjøre det.

Hun sendte beskjed til Barak om at Gud hadde vist henne at han (Barak) skulle ta med seg 10.000 menn, opp til et fjell (Tabor-fjellet). Så skulle Debora lokke til seg fienden til en bekk i nærheten av fjellet, hvor Barak og 10.000 israelitter kunne komme og angripe fienden.

Debora var en anerkjent profetinne og denne "angrepsplanen" hadde hun fått fra Gud, så det var garantert seier. Debora forsikret Barak om at Gud hadde sagt at de skulle vinne seier (Dom 4:7).

Men Barak er bilde på en leder som ikke har samfunn med Gud. Han var redd. Han hadde tydelig mangel på tillit til Gud, han hadde mer tillit til Debora faktisk, for han beundret hennes styrke og makt. Han ville ikke angripe fienden alene, han tryglet Debora om å også være med.