Kvinner i Bibelen
av Ingrid Greta Lauvås

«Jokebed, en beskyttende mor»

av Ingrid Greta Lauvås

Foreldre i hele verden kan kjenne seg igjen og si "Barn kommer uten instruksjoner! Vi tar babyen med hjem fra sykehuset, og hva nå?!!"

Vi trenger ikke engste oss for dette, fordi Gud gir oss visdom og veiledning i sitt Ord, så vi kan være gode foreldre. Han leder oss underveis, når vi søker råd hos Ham. Den som vil kan finne inspirasjon og hjelp i Bibelfotellingene!

Denne talen er til alle mødre. Til deg alenemor, adoptivmor, fostermor og stemor også! Det er nyttig for deg som er bestemor eller jobber med barn.

Jokebed

En beskyttende mor.

Jokebed spilte en veldig viktig rolle i Bibelens (og verdens) historie, men hun er nevnt bare to ganger i Bibelen.

Hvem var Jokebed?
Hun var en hebraisk kvinne som ble født i Egypt. Og hun var mor til selveste Aron, Moses og Mirjam.

4 Mosebok 26:59 «og Amrams kone hette Jokebed. Hun var datter av Levi og født i Egypt. Med henne fikk Amram Aron og Moses og deres søster Mirjam.»

Jokebed tok en modig avgjørelse: 2 Mosebok 2:1-2 «v1. Det var en mann av Levis ætt som gikk bort og tok en Levis datter til ekte. v2. Kvinnen ble med barn og fødte en sønn. Da hun så at han var så fagert et barn, skjulte hun ham i tre måneder.»

Denne babyen hun måtte skjule var Moses. Hvorfor måtte Jokebed skjule babyen sin?

2 Mosebok 1:22 «Da ga farao hele sitt folk dette påbudet: Hver sønn som blir født hos Israel, skal dere kaste i Nilen, men døtrene skal dere la leve.»

Det var en grusom tid å være hebreer og få barn i Egypt nå! Farao krevde at alle jødiske nyfødte gutter skulle drepes. Men Jokebed skjulte babyen og dermet berget livet hans!

Jeg kom til å tenke på at det var ikke morsinstinktet som ledet Jokebed til å redde babyen sin. Morsinstinktet (ønske om å verne om barnet) er ikke nødvendigvis der med en gang, og vi vet at en mor faktisk er i stand til å skade barnet sitt. Det tyder på at en mor ikke automatisk er kjærlighetsfull. Hun kan såre sitt barn med å være likegyldig og fraværende. Og noen svikter omsorgsoppgaven og mishandler sitt barn. Det er en trist virkelighet.

Men vet du hva? En slik mor kan be Gud om å hjelpe henne, forandre henne og gi henne genuin morskjærlighet til barnet sitt. Gud kan forvandle et steinhjerte til et varmt og omsorgsfullt hjerte!

Vi vet også at en kvinne kan være i stand til å drepe sitt barn. Ja, til og med før det blir født, overbevist om at det var helt ok å gjøre det.

Hva skal en kvinne som har tatt abort gjøre når hun lider en stor sorg i ettertid, hun trodde det var den beste løsningen; kanskje hun ble overtalt til å gjøre det, eller overbevist av omstendighetene om at det var ingen annen utvei? Men nå angrer hun bittert og bærer på en forferdelig smerte.

Hun kan be Gud om tilgivelse og få gjenoppreisning i Jesu navn. Derfor vil jeg oppmuntre deg, til å søke Gud og Hans vilje med ditt liv, hvis du er i denne situasjonen. Han hører deg og elsker deg.

Så det var ikke bare rene morsinstinktet som reddet Moses, Bibelen sier at det var ved TRO at Jokebed berget babyen! Heb 11:23 «Ved tro holdt Moses' foreldre barnet skjult i tre måneder etter hans fødsel. For de så at han var så fagert et barn, og de fryktet ikke for kongens bud.»

Det er tro og gudsfrykt som leder både mor og far til å gjøre det rette når det gjelder barna våre. Jokebed fryktet ikke Faraos bud, men gjorde det som var rett i Guds øyne. Hun tok vare på barnet sitt. Det er Guds vilje at vi tar vare på ungene våre.

Andre vil aldri bry seg om barna mine, slik jeg bryr meg. F.eks politikere regner ikke med barna, de betaler ikke skatt og har ikke stemmerett. Vi kan ikke regne med at verden der ute skal ha de beste hensikter for barna våre, mer enn vi selv!

Men for Jesus er barna veldig viktige! Han løftet et barn opp og sa at barna er levende forbilder på hvordan vi må være for å komme inn i Guds Rike!

Når Jokebed så på babyen sin, syntes hun babyen var vakker. Det er lov å synes at barna våre er vakre, og det er helt riktig å si det til dem også! Noen er redde for at barna blir selvopptatte og fokusert på utseende sitt hvis de får høre at de er vakre. Vi skal gi ros og vise begeistring for både deres ytre og indre. Både hvordan de ser ut og hvilke talenter de har, osv.

Jeg sier det hver dag til ungene mine på 5, 3 og 1 år: "Så fine øyne du har, fin nese, fine ører, hender og føtter!" Og så ofte jeg kan sier jeg "jeg er glad i deg."

Det er også viktig når barnet blir større, at de fortsatt er vakre i våre øyne, også når de forandrer seg. Når armer og ben blir lange, når stemmen forandrer seg og de plutselig kommer med en frisyre vi ikke liker, eller de kler seg rart.

Jeg synes at en mor må si til sine barn at hun synes de er vakre, og at hun er glad i dem. Si det mange ganger daglig, og enda mer i puberteten og ungdomstiden. Be Gud om å gi deg stor kjærlighet og tålmodighet til dem både når de er små babyer, tenåringer og voksne.

Jokebed synes lille baby-moses var så nydelig, og hun bestemte seg for å gjøre alt i sin makt for å berge ham fra farene i Egypt!

2 Mosebok 2:3-4 «v.3 Da hun ikke lenger kunne holde ham skjult, tok hun en kiste av papyrusrør til ham og smurte den over med jordbek og tjære. Så la hun gutten i kisten og satte den i sivet ved elvebredden. v.4 Hans søster sto et stykke borte for å se hvordan det gikk med ham.»

Når Moses ble 3 mnd var det vanskelig å fortsette å holde ham skjult. Det er veldig viktig at en mamma har barnet tett inntil seg etter fødselen. I begynnelsen sover babyen mye, og det er nok derfor det gikk bra å holde Moses "inntil seg" i 3 mnd. Men babyer vokser og blir mer aktive og det ble umulig for Jokebed å skjule ham hjemme.

Hvis egypterne hørte babyskrik hos hebreerne, gikk de inn i hjemmet og sjekket om det var et guttebarn eller en jente. Hvis det var en gutt, ble babyen kastet i Nilen.

Derfor står det at Jokebed tok en kiste (kurv) og la Moses oppi. Disse kurvene var laget av papyrusplante, og de ble brukt til å oppbevare f.eks brød og frukt i hjemmene.

Jokebed orienterte seg og fant ut hvordan hun kunne få en slik kurv til å flyte på vann og være trygg for babyen i vannet! Hun smurte den med bek. Gud befalte også Noa om å smøre Arken med bek både utvendig og innvendig (1.M 6:14). Arken fløt på vannet og reddet 8 mennesker fra vannfloden! Denne kurven, som Jokebed smurte med bek og tjære, fløt nå på Nilen og reddet lille Moses.

Jokebed visste at det var store farer der ute, som hun måtte beskytte barnet sitt fra! Farao som ville drepe babyen; vannet i Nilen babyen kunne drukne i; og krokodillene i Nilen. Hun måtte være helt sikker på at kurven var tett, og at den ikke skulle velte!

Det er mange farer og vanskeligheter som venter barna våre i livet: skuffelser, slåssing, mobbing, usikkerhet, kidnappere, pedofile, terror, ulykker, alkohol og narkotika vil fange dem tidlig, dårlige venner, død, osv.

Lukas 17:1-2 «v.1 Han sa til disiplene sine: Det er ikke til å unngå at forførelser kommer. Men ve den som de kommer fra! v.2 Det var bedre for ham om det var hengt en kvernstein om halsen hans, og han ble kastet i havet, enn at han skulle forføre én av disse små.»

Vi kan ikke slippe barna våre ut i livet uten å danne en beskyttelse rundt dem. Vi må orientere oss om hvordan vi tilbereder en trygg og sikker «kurv». Vi kan beskytte dem fra mange onde ting, men det er ikke til å unngå at de vil oppleve vonde ting likevel. Men vi kan ikke bare kaste dem ut i Nilen (verden) og håpe på det beste. De trenger vår hjelp til å lære og bli utrustet til livet. Ordsp. 22:6 "Lær den unge veien han skal gå."

Vår innflytelse på dem i deres første fase i livet er viktig. Vi gir dem mye kjærlighet og omsorg, pluss omslutter dem med våre bønner, og lærer dem å stole på Gud. Vi har fått et oppdrag, det er å oppdra dem før vi slipper dem ut i verden.

Vi må orientere oss om hvordan de skal tilberede en trygg «papyrus kurv». Når vi ber til Gud og søker visdom, finner vi slik kunnskap. Det kommer ikke på en dag, Gud veileder oss hver dag. Vi kan derfor ikke bare håpe at barnehager, skoler, vennene og menigheten skal ta vare på dem.

Mødre og fedre har hovedansvaret, og de andre tilbudene er hjelpemidler som vi følger nøye opp.

Etter at Jokebed hadde lagt kurven i vannet, våket hun over ham! Når hun ikke var der selv, hadde hun gitt storesøsteren Mirjam om å våke over ham. v.4 «Hans søster sto et stykke borte for å se hvordan det gikk med ham.»

Mødre skal ikke lukke øynene. Vi må være tilstede og følge med på hva som kommer på i barnas liv. Det er vanskelig å forklare hva jeg mener med det, fordi det handler ikke om å være kontrollerende og dominerende, men våken og tilstede i deres liv. Være stabile og våge å kommunisere med dem.

Plutselig kom Faraos datter (prinsessen) og fant kurven med babyen, det var godt at Jokebed var i nærheten. Når vi er der for dem, kan vi også lære dem at det de går igjennom i livet kan brukes til noe. At de kan lære noe av alt som skjer dem i livet.

2 Mosebok 2:5-9 «v.5 Da kom faraos datter ned til elven for å bade, mens pikene hennes gikk fram og tilbake på elvebredden. Da fikk hun se kisten inne i sivet og sendte sin slavepike for å hente den. v.6 Da hun åpnet kisten, fikk hun se barnet, og se, det var en liten gutt som lå der og gråt. Hun kjente medynk med gutten og sa: Det er et av hebreernes barn. v.7 Da sa guttens søster til faraos datter: Skal jeg gå og finne en amme for deg blant de hebraiske kvinnene, så hun kan fostre opp barnet for deg? v.8 Faraos datter svarte henne: Ja, gå! Så gikk piken og hentet guttens mor. v.9 Faraos datter sa til henne: Ta denne gutten og fostre ham opp for meg, jeg vil gi deg lønn for det. Kvinnen tok da gutten og fostret ham opp.»

Jokebed var ikke langt unna, hun var oppmerksom og fulgte med på avstand. Hun var helt sikkert i bønn for babyen sin dag og natt. Og hun fikk også ta del i sønnens liv videre, da han flyttet inn til faraos datter. Jokebed fikk verdens beste jobb! Hun ammet Moses og fostret ham opp midt i en mørk og vanskelig tid hvor hun trodde hun hadde mistet ham.

Det er så fint å se hvordan Bibelen viser aksept for adopsjon. Det er gjennom hele Bibelen eksempler på at Gud har en spesiell relasjon til de som tar seg av foreldreløse barn, eller barn som har det vondt hjemme og trenger et nytt hjem! Her var Moses i livsfare og prinsessen tar ham til seg.

Andre eksempler på adopsjon i Bibelen er Dronning Ester, som var foreldreløs og ble adoptert av sin onkel Morderkai (Esters bok 2:5-7), og Jesus selv ble adoptert av Josef. Og Gud veiledet Josef i drømmer, når det var farer og han trengte hjelp for å ta vare på barnet.

Gud har et spesielt samarbeid med adoptiv/fosterforeldre tror jeg. «Og den som tar imot ett slikt lite barn for mitt navns skyld, tar imot meg.» Matteus 18:5

Tydeligvis var Jokebed opptatt av å lære barna sine om den sanne Gud, og ikke de falske gudene i Egypt. Og hun lykkes med å legge et såkorn i Moses. Såkornet er Guds ord (Luk. 8:11)

Hebreerne 11:24 «Ved tro nektet Moses, da han var blitt stor, å kalles sønn av faraos datter.» Jokebed fostret opp barna sine til å tjene Gud i himmelen. Aron ble yppersteprest, Mirjam ble Profetinne, og Moses ble Israels frigjører. Salomos Ordspråk 22:6 «Lær den unge den veien han skal gå! Så viker han ikke fra den når han blir gammel.»

Vi kvir oss over å ta ungene med på møter eller lære dem Bibelfortellingene slik de står. Vi er redd for at de skal få avsmak eller at kristendommen skal bli for kjedelig for dem. Men jeg personlig ber Gud om å gjøre meg frimodig på dette området.

Jeg lærer barna mine alle Bibelfortellingene, og jeg vil helst ikke "modernisere" fortellingene og lage et show. Jeg forteller historiene akkurat slik de står i Bibelen, og jeg vet de vil huske og forstå budskapet i historiene bedre og bedre for hvert år.

Jeg mener også at barn må lære å be om alle ting. Ikke bare takkebønn for maten og kveldsbønn når de legger seg, men også å be for hverandre og ting vi trenger.

Jokebed hadde ikke så mange Bibelfortellinger å fortelle til Moses. Alt vi kjenner til i Bibelen i dag hadde jo ikke skjedd enda på den tiden. Men hun fortalte nok det hun kjente til så langt de hadde kommet: om Gud Skaperen, Noa og vannflommen, historiene om deres fedre Abraham, Isak og Jakob, osv.

Hun fortalte sikkert mirakelet om at Sara var steril, men så fikk hun barn fordi Gud er mektig til å gjøre under. Hun fortalte også om hvor trofast Gud hadde vært mot Josef, som ble solgt av sine brødre!

Men vi har uendelig mange Bibelfortellinger å velge mellom, og hver fortelling kan lære barna våre hvordan Gud ER. Om hans kjærlighet, omsorg, makt og nåde. Bibelfortellingene lærer dem også forskjell på rett og galt, og ikke minst hvordan de skal forholde seg til livet og evigheten.

Vi har de samme Disneyprinsesser og Superhelter siden tidlig 1900-tallet. Og de samme gamle norske eventyrene om Karius og Baktus, Flåklypa og Bukkene Bruse, osv.

Det som blir fortalt i barnehager og skoler hvert år har jo vært de samme gode gamle fortellingene vi alle er vokst opp med. Og ungene i dag elsker det! Hvorfor er vi så redde for at de ikke skal elske Bibelfortellingene også?

Ungene må bare lære at Bibelfortellingene er sanne historier, og ikke oppdiktet slik eventyrene og diverse tv-serier er. Det beste vi kan gjøre som mødre er å vinne barnas sjeler for Jesus. Dette er å forberede papyrus kurven etter min mening.

Amen


Rebekka

Mor til tvillinger

Klikk HER for å lese videre om Rebekka, "Mor til tvillinger"...